Aktivitetsplikten

Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at barnehagen handler raskt og riktig når en eller flere barn ikke har det trygt og godt i barnehagen.

Aktivitetsplikten utløses når en eller flere barn ikke opplever at barnehagemiljøet er trygt og godt. Vurderingen av om et barn har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø skal bygge på den virkningen barnehagemiljøet faktisk har på det enkelte barnet eller barna i barnegruppen. Her vil det være individuelle forskjeller på barn. Videre vil begrepet barnehagemiljø benyttes for begrepet psykososialt barnehagemiljø, da lovens §§ 41-43 omhandler psykososialt barnehagemiljø.

Aktivitetsplikten omfatter 5 delplikter:

1. Plikt til å følge med

2. Plikt til å gripe inn

3. Plikt til å melde fra

4. Plikt til å undersøke

5. Plikt til å iverksette tiltak og evaluere

Delplikt 1 og 2 skal barnehagene innarbeide i sine lokale handlingsplaner mot mobbing.

I alle meldinger knyttet til §§ 41-43 skal det opprettes stafettlogg i Visma Sampro. Malen er ment å være et verktøy for å systematisere og enkelt kunne dokumentere arbeidet i delpliktene 3-5.Det er daglig leder som oppretter en stafettlogg i Sampro.

1. Følge med

Alle som arbeider i barnehagen har en individuell plikt til å følge med. Barnets alder, barnehagebygget og andre lokale forhold påvirker hva, hvem og hvor man skal følge med.

«Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.» Jf. barnehagelovens § 42

Daglig leder har ansvar for at alle som oppholder seg i barnehagen er orientert om barnehagens lokale handlingsplaner mot mobbing.

Barnehagen skal kartlegge om det enkelte barn som kan være mer utsatt for å bli krenket/krenke enn andre. Barnehagen skal også avklart hvilke verktøy barnehagen skal bruke for å avdekke det som foregår i det skjulte.

Det er daglig leder som har ansvar for at barnehagen ivaretar disse oppgavene i samarbeid med pedagogisk leder. Daglig leder kan delegere oppgaver til ansatte.

2. Gripe Inn

Plikten til å gripe inn vil si å umiddelbart gripe inn og stoppe negativ atferd og hendelser rettet mot andre barn. En plikt til å gripe inn er ikke det samme som en plikt til å sette inn tiltak. Det er viktig å påpeke at det er en forskjell mellom disse pliktene; plikten til å gripe inn inntrer umiddelbart ved krenkelser, mens aktivitetsplikten handler om å følge opp tilfeller der ett eller flere barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.

3. Melde fra

Plikten til å melde fra gjelder for alle som arbeider i barnehagen. Dette er en individuell plikt som alle ansatte har.

Det skal være lav terskel for å melde fra. Aktivitetsplikten skal være knyttet til spørsmålet «har barna et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø.»

Mistanke eller kunnskap om at barn ikke har det trygt eller godt i barnehagen kan du få ved at:

- barnet forteller

- foresatte forteller

- du mistenker eller oppdager endring i atferd hos barn, eller endringer i barnegrupper og i barnehagemiljøet

Aktivitetsplikten trer i kraft ved:

- Mistanke eller kunnskap om at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen

- Barnets opplevelse av ikke å ha det trygt godt i barnehagen

- Når foreldre melder fra om at barnet ikke har det trygt og godt psykososialt barnehagemiljø

Daglig leder har ansvaret for at meldingen håndteres på en forsvarlig måte. Ansvaret kan ikke delegeres, men daglig leder kan delegere oppgaver i henhold til aktivitetsplanen. Daglig leder skal informere enhetsleder så snart som mulig når det er opprettet en aktivitetsplan.

Daglig leder skal ha oversikt over antall meldinger og pågående saker i sin barnehage. Dette følges opp i kvalitetsoppfølgingsmøtene av barnehageeier.

Daglig leder skal melde fra til barnehageeier i alvorlig tilfeller. Alvorlige tilfeller er for eksempel:

- Dersom det er en ansatt som krenker et barn

- Voldelige eller krenkende hendelser

- Dersom barnehagen selv ikke har greid å løse saken over noe tid

Daglig leder skal melde fra til barnehageeier ved seksjonsleder skriftlig via e-post. Navn skal da anonymiseres.

4. Undersøke

En undersøkelse skal innhente nok informasjon til å avdekke hva som er skjedd, og om det er en eller flere barn som ikke opplever at barnehagemiljøet er trygt og godt. Det skal være lav terskel for å undersøke.

Å undersøke handler om å avdekke hva som ligger bak barnets opplevelse, ikke fremskaffe eller vurdere bevis for eller mot at krenkelsen eller mobbingen ha skjedd. For å foreta undersøkelse må en benytte kartlegging, observasjon og samtaler med barn, foreldre og ansatte.

Undersøkelsen skal være faktabasert og gi barnehagen god nok kunnskap til å iverksette egnede tiltak.

Det er svært viktig at barnets opplevelser anerkjennes og ikke bagatelliseres. Det er barnets og foreldrenes egen subjektive oppfatning som skal legges til grunn for barnehagens vurdering av hva som er trygt og godt for det enkelte barnet.

Barnets opplevelse skal være i fokus og barnehagen skal ikke tolke hendelser eller situasjoner ut fra egne eller tidligere vurderinger.

I malen kan du legge ved eventuelle referat eller oppsummeringer fra samtaler.

5. Plikt til å iverksette tiltak og evaluere

Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå:

a) Hvilken situasjon/utfordring tiltakene skal løse

b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt

c) når tiltakene skal gjennomføres

d) hvem som skal gjennomføre tiltakene

e) når tiltakene skal evalueres.

Tiltakene skal være konkrete og forståelig for alle parter. Det er viktig å ha med tiltak som viser hvordan man jobber med hele barnegruppen ikke bare individrettede tiltak.

Aktivitetsplan:

Aktivitetsplanen er et dynamisk dokument hvor man kan legge til og endre tiltak dersom det er behov for det.

En krenker og en som blir krenket skal ha hver sin aktivitetsplan. Dersom andre barn nevnes i aktivitetsplanen, skal disse navnene anonymiseres. Ettersom aktivitetsplanen ikke er å regne som et enkeltvedtak utløser denne ikke er partsrettigheter eller innsynsrett av andre involverte.

Det er viktig at barnets og foresattes subjektive oppfatninger av situasjonen/utfordringen beskrives objektivt. Barnehagen skal ikke definere hva som er barnets eller foreldrene oppfatning.  Barnehagen skriver sin vurdering som et eget punkt.

 Barnehagen må vurdere valg av tiltak ut fra de undersøkelsene som er gjort og hvilke tiltak som vil gjøre at barnet opplever å ha et trygt og godt barnehagemiljø.

Barn og foresatte har rett til å bli hørt og involvert ved valg av tiltak. Det er daglig leder som fastsetter tiltakene i aktivitetsplanen.

Barnehagen skal løpende evaluere om tiltakene er til barnets beste og egnet til at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. I evalueringssamtaler skal foresatte delta. Barnet skal delta når barnehagen vurdere at det er riktig.

Tiltakene skal være lovlige.

Oppfølging etter at tiltakene i aktivitetsplanen er avsluttet:

Hensikten med å følge opp barnet etter at tiltakene er avsluttet, er at situasjoner og hendelser etter en tid kan blusse opp igjen.

Før saken avsluttes skal daglig leder derfor undersøke hvordan barnet har det i barnehagen og hvordan foresatte og melder opplever situasjonen. Dette skal gjøres på planlagte tidspunkt.